29.10.2009

Sov godt!

Som mange av dere vet, mistet jeg en søster pga en overdose i 2005. Hun var tre år yngre enn meg, og ble bare 33 år.
Hun hadde da vært narkoman i 20 år, og hvordan det er å leve med en narkoman kan ikke forklares! Det må oppleves!! På godt og vondt.
Det er noe med det båndet man har innad i en familie..Man kan hate så en ser rødt, men likevel,- til syvende og sist er man likevel glad i personen!
Man har hele tiden ett lite lønnlig håp om at den man er glad i skal klare å komme seg ut av uføret, men blir gang på gang på gang brutt ned igjen da det viser seg å ikke gå som en håper!
Slik sett var jeg vel "heldig" for når det sto på som verst, bodde jeg 40 mil unna og kunne distansere meg. Likevel deltok jeg gjennom å få telefoner fra det ene mennesket som ikke KUNNE distansere seg; Mamma!!
Hun var uansett mor, og samme hvor elendig det var, hvor dopa jenta var eller what so ever; Mamma gjorde det hun kunne for å gjøre det beste ut av en hver situasjon..
Som hun nå kan si; Det hele gikk på bekostning av meg og søstersen, for Trine krevde alt!Og tok alt!Rusen tok alt!!
Nå ar hun vært borte i 4 år til jul..Døde 20. desember, og som mamma sa; Dette er den siste jula hun ødelegger i alle fall... Galgenhumoren florerer vilt i familien vår, og mange ganger tror jeg den har vært med på å redde sinn og skinn.. Hos alle og en hver..Noe som ofte har vært vanskelig for utenforstående å svelge! Ikke alt man kan spøke med nemlig.. Men vi gjorde det.Vi hadde ikke noe valg! For å klare oss, lærte vi oss tidlig at det var det eneste som funket,- for oss!! Så fikk andre tro og mene akkurat hva f**n de ville...

Det er ikke lenge til jul, og den skal vel gå sin gang i år også..Men mamma tok litt feil da ho sa det var den siste jula Trine ødela.. Nå er den liksom for alltid ødelagt ved at det er en plass ved bordet som står tom...
Og selv om det var et helvete på jord å være i nærheten av henne når det sto på som verst; Savnet er der...
Jenta hadde en fantastisk humor, og vi kunne fjolle og le oss i hjel over egne morsomheter..Født klovn, gal som få... Var bare ikke skapt til å gå gjennom livet,- hun løp!! Det var kanskje derfor det ikke ble lengre...Livet hennes mener jeg...

Legger inn en liten video fra Youtube jeg, med en nydelig sang som smalt som ett vogntog i fart inn i sjela mi en gang jeg satt og kjørte bil på tur til ett eller anna sted. Hadde kjøpt med ny cd, men da denne kom over høytalerne, måtte jeg parkere og gråte mine modige tårer gitt... Den traff meg!!
Den heter "Sov lilla syster"...
Og jeg vil bare legge til Sov godt!!

27.10.2009

Stemmen i hodet

Stemmen i hodet.
Venn eller fiende,
eller kanskje litt av begge deler…
Alt ettersom hva stemmen sier.
Noen ganger hvisker den stille, stille,
andre ganger skriker den så det gjør vondt.
Pene, søte ord,
ord som forfører og leder meg.
Harde, hatske ord,
ord som får meg til å krympe meg sammen
og gi meg ett ønske om å forsvinne.
Bli borte, aldri synes mer…

Ord som gjør at jeg gjør ting,
sier ting jeg vanligvis ikke ville sagt
eller gjort.
Adlyder jeg ikke stemmen og det den vil
blir jeg forvirret, liten og redd..
Hjelpesløs...
Vil den meg godt,
eller vil den bare føre meg nærmere kanten på stupet.
Faller jeg utfor kanten?
Hvor havner jeg om jeg faller…
Jeg står faretruende nære,
men kan ikke se over kanten..
Hva ville jeg sett om jeg kunne?
Skal jeg la meg falle?
Eller skal jeg kjempe mot stemmen,
prøve å komme meg litt inn igjen,
unna kanten…
Det er så vanskelig…

Stemmen, -
er det livet jeg hører?

25.10.2009

Ord!


Det er ingen ting som kan være
hardere,
vanskeligere,
lettere å misforstå
eller mer ødeleggende,
enn ord!!

21.10.2009

Mennesker i fokus




Fotoverden har igjen en konkurranse. Denne ganger er det Mennesker i fokus, og tema er Svart/Hvitt...
Jeg legger inn tre bilder av jentene mine jeg.. De er noen av mine favorittmennesker, og de fleste bildene jeg tar av dem, og bruker i photoshop er i farger..
Men det er jo like stilig med svart/hvite bilder også... Kanskje jeg må skjerpe meg litt og begynne å eksperimentere mer med slike bilder også??
Verdt en tanke...


Sandra er den største tvilingen min, og ei lita guttejente.. Men ho begynner nå å vise mer interesse for sminke og "jenteting", så det er nok en liten dame inni henne... Liker fart og spenning, og er der det skjer. Kjører cross, selv om det nok har dabbet av i det siste..
Tåler en trøkk, og gir gjerne noen trøkker også, om ho mener det er på sin plass!




Heidi er den minste tvillingen, og prinsessa i heimen. Det har ho vært helt siden ho pusta på egen hånd, og har nok noen primasonnanykker.. Liker å pusle med sitt i fred, og lar seg ikke mase på av hverken storebror eller søster! Blir det for mye, tyr ho lett til tårene og gjerne for å få igjennom viljen sin....



Fineste jentene i verden! Tvillinger på godt og vondt! Avhengig av hverandre så det holder, men synes også det er godt å få være en og en også. Mange ser dem automatisk som en person når de får høre de er tvillinger, og ser plutselig ikke forskjell eller noe lenger... Men de er tydelig to-egget, så det er mer enn mora kan fatte... Det er en finfin linje mellom hat og kjærlighet dem i mellom, men det er vel som hos andre søsken også... Er det derimot noen som peller en av dem på nesen, kommer den andre og backer..DA står de sammen!! Da, og hvis det er noe de vil mora skal gjøre...Sammen er de sterke!!


18.10.2009

Gravlykter, dødt løv og savn...


Har vært og satt ned gravlykter med lys og plantet på graven til søsteren min og onkelen min i dag!
Plukket vekk dødt løv og annet smårusk, mens jeg prøver å ikke lage for mye støy.. Prøver å gjøre ting så stille som mulig, mens jeg kjenner klumpen i halsen bare vokser.. Smiler og slår av en spøk, men kjenner det gjør mer vondt enn jeg hadde regnet med. Fremdeles, selv etter så lang tid! Tror ikke slike ting går over jeg..Noen gang..Selv om dagene går, og det kan være mange dager, kanskje uker mellom hver gang jeg tenker på dem..Eller snakker om dem! Savnet og sorgfølelsen kommer plutselig og legger seg på skuldrene og i halsen min, og jeg kjenner at "Jo, jeg savner deg fremdeles!!"


Liker egentlig ikke å være sammen med andre på gravene til Trine og Sverre jeg, men er samtidig glad jeg har noen å dele øyeblikket med.Det er nok også med på å holde meg oppe, tror jeg..Slik at jeg kan "glemme" hva jeg driver med... Jeg er nok litt "feig" der...
JT var med, og vi var også nedom faren hans og pyntet. Så jeg føler vel egentlig at han er "ufarlig" å ha med om følelsene mine skulle dukke frem... Liker ikke å vise følelser, det har jeg sagt før! Men JT vet liksom hva jeg føler uten at jeg sier noe, i alle fall er det slik jeg føler det...
Men jeg merker det går inn på meg likevel... Og jeg legger det i hjertet mitt, sammen med tårene for alle gode minner samt de mindre gode! Klumpen i halsen svelger jeg bort!
Jeg blir inneslutta og stille etter hvert besøk på kirkegårdene de ligger på.. Vil ikke prate eller ha noe særlig selskap... JT skjønner det her av seg selv, og det er så godt! Og han vet at jeg ikke er den som sier noe, så han "maser" ikke noe mer om det heller..Godt!!

Gravstedene ja.. En kilde til svart samvittighet...
Av og til er jeg innom bare og sier ett stille "Hei" og ser at alt er i orden..Andre ganger har jeg liksom mer på hjertet, og setter meg ned for å ta en røyk og en "prat"... Kan liksom ikke gjøre det når jeg ikke er alene...
Men jeg hvisker stille inni meg når jeg går; "Jeg kommer igjen!"
Andre , og faktisk de fleste gangene, titter jeg bare inn på kirkegården til enten Trine eller Sverre,og tenker stille for meg selv; "Her er du, jeg er her...Savner deg!"

Ungene og jeg har utviklet den litt bisarre vanen å vinke til tante Trine når vi kjører forbi vi da... "Vink til tante som sitter på muren ved busskiltet og tar en røyk, sier jeg...Og ungene hoier "Hallo tante Trine" og vinker i det vi fyker forbi...

Jaja, døden er en merkelig ting! Ingen slipper unna! Det er bare at den av og til er så forferdelig urettferdig!
Trine døde i 2005 av en overdose, -selvforskyldt sier sikker noen, -javel..
Men likevel,- alt for tidlig!Og det er ikke rettferdig!
På den andre siden; Det var det beste for henne...på en måte...
Vi hadde jo ventet på det skulle komme beskjed i mange år alt, så slik sett var vi ferdige med sorgprosessen.. Da dagen kom, var det liksom at vi følte sorg OG lettelse... Endelig visste vi hvor ho var, at ho ikke hadde det jævlig mer, at ho ikke trengte selge seg for å få penger, ikke skulle sitte inne mer, aldri mer putte giften inn i kroppen sin for å kunne leve...
Likevel, mamma mistet en datter, og vi to jentene som er igjen en søster! Mor og far ett barnebarn, og tante en niese! Mine barn mistet en tante de aldri hadde møtt, men som de liksom kjente litt likevel!

Onkelen min druknet i 1998..Og det er toppen av urettferdighet det!
I alle fall i mine øyne!
Han - av alle,- som hadde svømmehus mellom både fingre og tær..Som hoppet i Mesna-elva for å dykke etter småpenger FØR han kunne svømme! Som lærte meg å svømme, og samtidig skremte meg (ubetenksomt) så jeg fikk vannskrekk resten av livet! Som elsket å fiske, og gjorde det så ofte han kunne... Han skulle altså drukne!!
Urettferdig!!
Men men...*sukk*Slik er livet!!
Og som jeg en gang leste ett sted;

Dødens skog
er ikke så skremmende som før.
Folk jeg kjenner,
og er glad i
har gått foran og kvistet løype,~
så jeg finner nok frem!!

I mens sitter jeg her og savner dem jeg,
- litt til!





11.10.2009

Den første snøen...

...er alltid spennende for de som er små! Samme om det ikke er mer enn 2 cm snø på plena, så lenge den kan rulles sammen i klumpete snøballer og stables til en skakk og stakkarslig snømann!! Artig er det likevel!
Og det tar ikke fem minutter engang før det er snøballer som hagler frem og tilbake...
Akkurat det synes jeg er litt skummelt jeg da, når det ikke er mer snø enn det er. Så der setter jeg ned foten! Har ikke behov for noen tur på legevakt fordi en av dem har kastet og nesten pælmet ut ett øye på broren eller søstra fodi en stein hadde forvilla seg inn i den vesle ballen...
Det var jo ikke meningen......
Neida, skjønner det, men det er sååå fort gjort!
Så moder`n er på kjiper`n, og sier nei, nei, nei...
Og ungene sukker tungt, og sleper seg rundt hushjørnet -
og fortsetter som om de aldri har hørt beskjeden jeg akkurat ga....

Må le av dem også, og husker meg selv som barn.. Bare at jeg som regel sto i nærheten av en av søstrene mine, så jeg kunne gi henne skylda om noe gikk skeis.. Greit å være eldst, for da truet jeg med bank til sladrehanken... Men det trenger vi ikke snakke høyt om da... =)

Legger inn noen bilder som jeg også kommer til å delta i en konkurranse med på FOTOVERDEN , ett fotoforum med konkurranser gjennom hele måneden! Temaet er høst forresten. Har ikke deltatt før, så dette blir spennende! Kryss fingrene for meg da, du som leser dette..
Og kommentarer i bloggen er veldig koselig!!*hint-hint*



De to første bildene er fra i går, da vi var ute og gikk tur.. Sola skinte, og det var så mange fine farger å se..Kjempekoselig å go gjennom denne "skogen" midt i byen, og bare kjenne høstlufta rive i nesa.. Heidi måtte bare ta en liten pause og kjenne litt på følelsene sine ser det ut som..Sannheten var vel mer den at hun var sliten av oppoverbakkene... =)


Det siste bildet er tatt i dag.. Jentene gjør sitt beste for å få laget en snømann, men det gikk ikke som de hadde tenkt da.. Var nok for små mengder snø, for de mente jeg skulle hatt større plen..De hadde jo brukt opp snøen alt for fort.... Dumme meg altså, som ikke har større plen...*ruller med øya*
Men de var såre fornøyd med det vesle som var en stund i alle fall....Da er vel saken grei den!?

Likevel, jeg må si jeg gruer meg til det VIRKELIG lasser ned... Selv om unga synes det er aldri så moro!!!*brrrrr*

Alle tiders høstdag...

Tok med meg ungene og ruslet "Kjærlighets-stien" i dag... Skulle på shoppingtur, og de fikk se hvor mamma bodde som lita jente, og hvor jeg går når jeg går på jobben og ikke kjører...
Koste oss, leste turistinfo-skilta langs Mesna-elva, tok bilder og lekte..
Jeg har bare verdens herligste unger!!
Og det er ikke overdrivelse en gang!! <3<3<3

Legger inn noen bilder jeg så dere får se...








03.10.2009

Back to the 80`s.....


Back to the 80`s
Aqua

Back in the Ronald Reagan days
When we put sattelites in space
When boys wore skinny leather ties
Like Don Johnson from Miami Vice
When M&M was just a snack
And Michael Jacksons skin was black
Back when the coolest thing in store
Was a Commodore 64
Back to the 80's
Back to Soap Back to Rocky and Cherry Coke
Those were the days
And we go Back to the 80's
And hey there Mr.T To Twisted Sisters on MTV,
yeah
Those were the days
I come back To Iron Maiden and 7UP
Bananarama and Breakfast Club Come Back,
Yeah Come Back, Yeah I Come Back
When Huey Lewis was the news
When we went flying with Tom Cruise
When shoulderpads and looking tough
Lost a dare to David Hasselhof
To many men with heavy makeup on
To many poodles with guitars
Thanks for all the joy you've given us
You will always be our superstars
Back to the 80's
Back to Soap Back to Rocky and Cherry Coke
Those were the days
And we go Back to the 80's
And hey there Mr.T To Twisted Sisters on MTV,
yeah
Those were the days
I come back To Iron Maiden and 7UP
Bananarama and Breakfast Club Come Back,
Yeah
Come Back,
Yeah I Come Back
Hooray for Cosby and Rubicks Cube
Hooray for Dynasty and Moon Boots
Hooray for Devo and Barber Curls
Hooray for Poltergeist and Barbie Girls
Back to the 80's
Back to Soap Back to Rocky and Cherry Coke
Those were the days
Lets go back
Back to the 80's To Mr.T To Twisted Sisters on MTV,
yeah
Those were the days
I come back To Iron Maiden and 7UP
Bananarama and Breakfast Club
Come Back,
Yeah Come Back,
Yeah Lets go back.


En ny sang fra Aqua, du vet...De som sang den utrooolig irriterende Barbie Girl! Pipestemmen til Aqua-Lene gikk en fullstsendig på nervene, og sangen var jo totalt blottet for noe som kunne minne om sjel...
Men den solgte som hakka møkk!!

Nå er de tilbake altså, med denne "mimresangen"... Jeg ser det liksom for meg alt sammen, siden jeg jo er vokst opp på 80-tallet... Gikk ut ungdomsskolen i -85, og sto midt oppi alt det de har klart å knote ned i denne sangen....
husker jo Ball-genseren, PeterPan-støvlene, olabukser med hvit stripe i sidene med skinnbelte så hardt strammet at en kjente eggstokkene gnisse mot hverandre... Den forferdelige lipglossen man "måtte" ha, øyesverte enten svart eller blå...
Maj gådd, som man så ut!!!
Man kunne sikkert skremt fanden på flatmark!! Alt mens man tygget Toy eller Hubba Bubba...Man så sikkert hyperintelligent ut, med store sminka øyne, hår som var stylet stort etter alle kunstens regler og tyggende på tyggisen som ei drøvtyggende ku... *ler*
Cola med peanøtter var ett must også husker jeg..Man drakk jomfrusupen, og litt til, -før man helte nedpå en liten pose med Polly Peanuts... Ikke var det egentlig godt heller...*urk*
Men alle gjorde det jo...Og hvem ville vel skille seg ut?? Ikke jeg i alle fall...

Hvor vil jeg nå?
Vet ikke helt jeg,
men jeg hørte nå denne sangen akkurat nå...`
Og det satte i gang en tankeprosess i hodet mitt..Måtte vel bare få den ned på "papiret" før den forsvant..Samtidig delte jeg kanskje noen minner med andre som husker denne tiden....?....

For alle "barn av 80-tallet" er vel skjønt enige; Dette var den beste tiden EVER???
Ingen over, ingen ved siden....
Og sannerlig er det godt den tiden ikke kommer tilbake...Eller???


02.10.2009

D-day!

Fredag, og jeg sitter med hjertet i halsen..
Bilskrukka mi skal på NaF-test, og forhåpentligvis bli EU-godkjent! Haff!
Jeg kommer nok til å selge den uansett,

for jeg trenger strengt tatt ikke den store bilen... Men den er god å kjøre, og jeg føler meg så trygg i den på veien...Så.....jeg vet neimenn ikke...


Ellers;
en uke til elsklingene mine kommer...*jubel*
Savner dem så hjertet mitt er i ferd med å revne! Og sist jeg pratet med dem, var nok H fornærmet på enten faren eller nydamen for ett eller annet..For hun ville bo hos meg.... :S
Mer enn gjerne!!! Alle tre!! Men det går ikke faren med på nå, uansett,- så jeg fikk forklart at vi skal snakke mer om det når ho blir litt større og takler overgangen bedre..Men hjertet mitt blør!!


Lite action for tiden...
Tror alle går og venter på det ekle, hvite stoffet som snart skal dekke alt og sakte kvele oss som ikke liker det...saaaakte..*grøss*
Gleder meg alt til våren jeg...

Selv om det ikke finnes noe vakrere enn snøkrystaller...
De skulle bare ikke vært så mange....