31.12.2009

Godt nytt år...

..og takk for det gamle!!

Året mitt har vært preget av ups and downs. Men nå som jeg står her og er på tur inn i 2010, kan jeg egentlig ikke klage! Jeg har hatt ett fint 2009, med flere gode opplevelser enn dårlige - tross alt! Det har bare ikke vært like lett å se det slik når det har stormet som verst!! Men er vi ikke litt slik alle mennesker da?
Det er lettere å kjefte og smelle når noe går en i mot, enn å stoppe opp og takke for det fine og skryte av andre når noe går godt?
Jeg må bare bøye nakken og tilstå at sånn er i alle fall jeg...*flau*

Hva har jeg så å takke for fra 2009?
Jeg fikk en herlig jobb i februar, takket være en god venninne av meg, May Britt.. Jeg jobber sammen med den herligste gjengen man kan tenke seg, selv om det også til tider kan være turbulente tider både jobbmessig og oss personalet imellom...Det er så moro å gå på jobb, og jeg gleder meg til de aller fleste dagene. Man blir møtt av "hei, kjære", "heeeiiii, vennen min" eller noe annet koselig..Vi er flinke til å backe hverandre, skryte og gi hverandre en klem, kyss på kinnet eller bare lytte på hverandre om noen har noe å fortelle/dele.. Finner på mange spik mot hverandre som å senke gitteret for sistemann ut, slik at denne må krype på gulvet ut av sjappa, eller fortelle noe som ikke er heeelt sant fordi vi vet at den andre går fem på...Tror også kundene merker det gode samspillet oss i mellom, og at dette er med å øke trivselen generellt både for oss og dem!

Jeg har en skjønn leilighet som jeg leier av den mest herlige husvert! Tonen oss i mellom er bare skjønn, og jeg stortrives! Er så takknemlig for at jeg fikk bo her, og at alt går som på skinner...Kunne ikke fått det bedre slik sett!

Jeg hadde en herlig tid sammen med JT i sommer, og tross alle gnisninger storkoste vi oss også.At ungene ble så glad i han ser jeg på som en bonus.. Ikke bare fikk mamma en god venn, men ungene fikk også en mannsperson de kunne forholde seg til og som tok vare på dem like godt som meg...Han så dessuten Sandra med en gang, og taklet henne nesten bedre enn meg til tider..Den vesle krutt-tønna er nemlig ikke like enkel å ha med å gjøre støtt..(Men jeg elsker henne likevel, og de to andre rakkerne også selvsagt!! <3 ) Også Asbjørn da, den gale katten.. Savner å kose litt med han da, raringen som nesten vrenger seg ut av sitt eget skinn når han ser børsten sin, eller blir klødd bak ved øret...hehehe..
Så jeg har masse å takke JT for!!Mer enn jeg kanskje noen gang klarer å få vist annet enn ved å være en venn! Men du leser det her nå, hva?? ;)

Jeg har fremdeles ett lite nettverk her nede etter skilsmissa, men oppdager stadig at jeg for egen maskin kan utvide horisonten her! Gamle kjente blir tatt mer ogmer kontakt med, og bånd knyttes, igjen.. Takk for alle gode venner som har vært der i alle år, og for venner som nå kommer til rette igjen!Glad i dere alle som en!(Særlig takk må nok Solveig og Stine få, som har vært med på å plukke meg opp når jeg har vært nede, og hogge inn bremsene når jeg har vært i ferd med å ta av... Dere vet selv.. Elsker dere metti!)

Dessuten har jeg nettvenner,bloggere og forumsvenner/venninner, som jeg nesten kan si jeg er avhengig av..Camilla, Siw Aina,Heksa, Eureka og Trine Lill, you name it!! Tusen takk for at dere er til!Dere lyser virkelig opp hverdagen med deres mange innspill, skriverier og gale påfunn!

Søstra mi og jeg har fått en ny og "voksen" kontakt etter skilsmissa, og nå føles det faktisk som om vi er søstre! Mer enn noen gang! Og det er mye å være takknemlig for synes jeg.. Takk for at du er til, Liv!! *klem*
Skal dessuten takk mamma og resten av familien for at de har stilt opp som bare tusan i år.. Hadde ikke klart meg uten dere! hjertlig takk for all mulig hjelp og støtte! Godt å ha dere!! <3

Kommer vel heller ikke utenom "Hjerterkongen", selv om han på sitt skjeve vis gjorde mer vondt enn godt! Men det kom noe ut av det også! Venner vil vi alltid være, men han lærte meg kanskje årets viktigste lekse..Se fremover uten å se deg tilbake!
Vondt som sagt, men nødvendig lærdom! Så uansett - jeg er glad i deg også, din dust! ;) Og har kaffe klar om du popper innom...

Den nest siste som får en takk her, er vedkommende jeg skrev til i går... Rett og slett!
Du er bare herlig å være i lag med, og jeg liker så godt å høre du ler.. Øya dine som stråler opp når smilet når dem, og kommentarene du har på lager, og som treffer der de skal! Liker å være stille sammen med deg, liker å "herje" med deg, og koser meg når vi tuller som verst,- enten det er når vi er i lag, på FB eller på sms...
Ikke noe minus at du er så snill i tillegg, og tør å si hva du mener,- enten det er ris eller ros...Det rareste er likevel at jeg ikke trodde dette om deg, siden jeg har "kjent deg" i en mannsalder! Men der ser en altså!! Ingen av oss var vel kanskje slik den andre trodde?? Men Gud så fint vi har det, og vennskapet får ALDRI gå over no matter what!! `key?? For dette er noe bra!! <3

De siste jeg skal takke er faktisk mine egne unger! De er det herligste i verden, selv om de også er de mest irriterende! Jeg elsker dem høyere enn høyest, og savner dem hvert bidige minutt de ikke er hos meg.. Jeg kan bli så sinna på dem så jeg nesten revner, men de er bare små mini-me`s, så jeg kan ikke skylde på andre enn meg selv...Jeg møter meg selv så til de grader i døra med disse småfolka, så jeg kan ikke annet enn å le heller.. De er mine vakreste edelstener, og uansett hva de måtte finne på, ikke finne på, si eller gjøre; De er tilgitt lenge før jeg er ferdig med å være streng... Beste unga i verden, og jeg er såå takknemlig for at jeg fikk være mamma`n deres! Nesten så jeg takker faren også, for jeg hadde ikke klart det alene...
Men det får nå være..I alle fall nå.. Skal takke han i konfirmasjonstalen tenker jeg...

Om det er noen som føler seg "utelatt" er det i så fall ikke med mening!! Jeg har det hele i hjertet mitt, og kjenner av og til på følelsene av det som bor der inne... Selv om jeg har lagt hjertet på is, tiner det opp igjen innimellom nemlig, og da popper det frem både det ene og andre minnet.. ;)
Nå vil jeg bare ønske dere alle sammen ett fantastisk 2010, og takke for at dere har holdt meg meg selskap her på bloggen i året som har gått!!
Håper dere følger meg i 2010 også, og at året skal bli like spennende med opp- og nedturer som det som nå er over...
Ta vare på hverandre, dere selv og alle dere er glad i. Og husk;
Det er lov å skryte når ting er godt,
men også si i fra når det ikke er det...


Stor nyttårsklem fra Dragen til alle!

PS; Forsiktig med rakettene da, folkens...


25.12.2009

Den vakreste julen...

Nå lyser stjerner på himmelen
og jorden dekkes av snø,
og minner våkner til liv igjen
om julen slik den var før.
En vinternatt med levende lys
og lyd av julesang -
Den vakreste julen som jeg har hatt
var den jeg hadde som barn.

Hva julens hemmelighet betyr
kan et barnehjerte forstå,
for julen bringer et eventyr
til liv for alle små.
En vinternatt med engler i snø
og deilig duft av gran -
Den vakreste julen som jeg har hatt
var den jeg hadde som barn.

Nå lyser månen så klar og gul
og skaper stemning og fred,
og skinner på barndommens glade jul
der inni hjertet et sted.
En vinternatt med levende lys
og smak av søt marsipan -
Den vakreste julen som jeg har hatt
var den jeg hadde som barn.

En vinternatt med stille fred
og kirkeklokkernes klang -
Den vakreste julen som jeg har hatt
var den jeg hadde som barn.
~R.Løvland~






24.12.2009

Da...

...har jeg merket at jeg er klar for å krabbe ned fra gjerdet!

Ingen vinnere slik sett,
bare en som tapte det beste som kunne blitt!

Jeg hopper ned, og går videre...Hvem vet hvem eller hva jeg møter på fremover?
Ser ikke noen grunn til å sitte her å dingle med bena og vente på noe som ikke kommer til å bli i alle fall...Ikke skal jeg rangle innom gamle stier og veier heller, men stake ut en helt ny retning! Det er nok best slik!!

Og DET er julegaven fra meg selv til meg selv i år!

Nyttårsforsettet er også klart! Det blir tattis i 2010!! Har en deal allerede om hvor, men ikke når enda...Men det blir!!
Og takk for deet! ;)

God jul!!

Vil med dette ønske dere som leser her inne en riktig god julehøytid.
Kos dere alle sammen, og ta vare på hverandre!!



15.12.2009

Jaggu lell....

Plutselig kjennes det ut som om julen er på vei,
og at ting skal bli bra!
Noen biter mangler selvsagt, men i litt over 5 minutter glemte jeg det nesten faktisk!!

Hvordan det gikk til?
Se selv;



Og om fem små, men akk så utrolig lange dager kommer de tre favorittmenneskene over alt til meg!!
<3<3<3

10.12.2009

Det er ikke alltid man trenger si noe...

Selv om man lider av munndiarè, kan man faktisk holde kjeft noen ganger..
Også når det kniper på og man har lyst til å skrike.
Enten det er av sinne, glede, sorg ,fryd, lyst eller what ever...
Det er ikke alltid det er på sin plass
å komme med ytringer av enten det ene eller andre slaget!
Rett og slett!

Men det er ikke alle som har skjønt dette.
Meg selv inkludert..
Jeg har en tendens til å måtte buse ut med alt som ligger meg på hjertet,
der og da...
Noen ganger går det rett hjem,
mens andre ganger skulle man heller ha svelget tunga enn å sagt noe som helst!
Man kan da faktisk skremme fanden på flatmark av og til...
Eller når en skulle sagt noe, og endelig holder kjeft!
Og dermed lar noe som kunne vært helt annerledes passere som et skip i natten!
Mister noe kjært fordi en enten er for ivrig, eller for mye bakpå..
Eller helt omvendt-
siden ord er så kompliserte og kan ha flere meninger om trykket blir lagt på en annen plass...
Skjønner?

Det er den balansegangen der jeg sliter med!

Når sier jeg for mye og når sier jeg for lite?
Kommer jeg noen gang til å lære det der?

Jeg håper det!
Da vil alt kanskje gå så mye bedre?
Ting bli annerledes...
Skulle hatt en lenke som stengte munnen når det var best,
og slapp opp igjen når det var på tide å si i fra...
Tror man kunne spart seg for mye utenomsnakk og taushet på den måten...

Jeg har alltid vært flink med ord,
og har sjelden problemer med å uttrykke meg...
Selv om hodet ikke alltid følger med når kjeften er i gang...
Nå kan det være det samme også egentlig....
Hva har det å si om jeg er flink med ord...
Jeg har jo ikke lenger noen å si det til...
Selv om det heter seg at
det aldri er forsent!

Derfor øver jeg meg på å tenke før jeg snakker,
og snakke mens jeg tenker...
Da må det da vel bli bra?!!?




07.12.2009

Skal nok klare meg...

...denne gangen også...
Selv om jeg fikk feber oppi alt det her,
og ble hjemme fra jobben.. (Ikke pga dette styret det da dog.Det skal sies!)
Selv om det er innmari vondt!
Selv om ingen har dødd,
er det liksom som om man har dødd litt...
nesten...
likevel...
Selv om man har bestevenninner som tilyr meg pleie
i de merkligste varianter,
eller bestekompiser som kommer og lar meg få stå litt under haka
og bare være til
mens man får den beste klemmen...
Selv om til og med mamma ringer for å høre om jeg trenger noe,
og søstersen kommer i morgen...


Jeg legger hjertet mitt på is, og lar ting bli som de blir...
Plutselig kan han jo se at noe mangler,
og at noe er meg!
Kanskje.
En dag...

Frem til da slipper jeg ingen inn til hjertet mitt!!

The Queen of Ice!!

Så får vi se om Hjerterkongen kommer og tiner hjertet opp igjen!
En dag...
Kanskje.

Men jeg har sluttet å holde pusten...

Og på kjøleskapet henger det to kort;
Hjerterkongen og Spardama...

Klarte ikke kvitte meg med akkurat de...
Ikke enda...
Men en dag.
Kanskje...



04.12.2009

The heartache can wait...

You're talking about leaving
It's right about Christmas time
Thinking about moving on
I think I might die inside
I'm thinking about years gone by
I'm thinking about church at midnight
I'm thinking about letting go
I think that might finally be alright

But this is where we shine

Silver bells and open fire
And songs we used to sing
One more chance to be inspired
Is what I'm offering if love is not enough
Then stay with me because
The heartache can wait

It's not about hanging on
It's making my deal with God
If I could call one last truce
We've given it all we've got
Then I'm gonna catch my breath
And make it a long December
If we've got nothing left
This could be worth remembering
With a smile upon my face

Silver bells and open fire
And songs we used to sing
One more chance to be inspired
Is what I'm offering if love is not enough
Then stay with me because
Silver bells and open fire
And songs we used to sing
One more chance to be inspired
Is what I'm offering if love is not enough
Then stay with me because
The heartache can wait
~B.Carlile~


03.12.2009

Fine ordtak jeg vil dele med dere...




  • Da Eva spiste av eplene og gav Adam ett å spise, kom den første synd inn i verden, men da Adam skyldte på Eva kom den første kujon til verden

  • En mann som snorker, er ikke det verste. Da vet man i hvert fall at han er der.

  • En mann er et husdyr som med fast og kjærlig behandling kan trenes opp til å gjøre det meste.

  • Alt er mulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.

  • Bedre å være konge i et lite hus enn slave i et slott.

  • Den første betingelse for at man skal få endene til å møtes, er at man ikke sitter på sin egen.

  • Det er bedre å slites bort enn å ruste bort.

  • Enhver mor er i stand til å overta jobben til opptil flere flykontrolltårn-ansatte.

  • Et hovedproblem for alle yrkeskvinner er at de mangler en kone.

  • Bak de fleste vellykkede kvinner står en mann som sviktet henne.

  • En kvinne våger alt når hun elsker - eller hater.

  • Ingen kvinne har noen gang skutt sin ektemann mens han vasket opp.

  • Å være glad i noen, det er godt - elske noen - det også. Men å være riktig forelsket, sånn virkelig forelsket - en pinefull tilstand. Det burde være en medisin mot slikt.

  • Tålmodighet er kunsten å bli rasende litt etter litt.

  • Kjærligheten er jo et lotteri, vil man vinne, må man iallfall spille.

  • Det beste å holde i hånden er en annen hånd.



02.12.2009

Hvordan lage kamel når en må svelge det!...

1 hel kamel medium størrelse
1 helt lam
20 medium kyllinger
60 egg
12 kilo ris
2 kilo pinjenøtter
2 kilo mandler
1 kilo pistasjenøtter
2 kg pepper
Salt til smak
450 liter vann

1 porsjon holder til ca 90 stk.

Flå, rens og vask kamelen, lammene og kyllingene. Kok de møre i en stor gryte med vann, pepper og salt.
Kok risen luftig og stek nøttene lett brune. Kok eggene hardkokt og skrell dem.

Bland nøtter, egg og halvdelen av risen. Fyll kyllingene med blandingen. Fyll lammet med kyllingene. Og fyll så kamelen med lammet og litt mer ris. Sy igjen kamelen med en solid tråd og grill den brun på en stor trekullgrill.

Ved servering så spres resten av risen utover ett stort fat og kamelen legges oppå. Kan evt pyntes med egg og nøtter hvis det er noen igjen.



En fin måte å unngå å måtte spise kamel på , er vel rett og slett å ikke være for stor i kjeften...
Men, jeg sliter der... ;)

29.11.2009

Tent lys...



Ikke bare fordi det er 1 søndag i advent, men også fordi det er "Tenn lys for de som har mistet livet pga rus-dag" i dag!

Det er fire år siden Trine døde nå i desember måned, og dette har dere sikkert lest om før her inne.Var med på graven hennes i dag, og tente nytt lys for henne, og mamma la på en julekrans! Var også hos onkelen min, same thing there!

Jeg har benyttet sjansen for å tenne lys for flere jeg da..
Det vil ikke dermed si at jeg har DET lys-showet i heimen, men i tankene er de tre lysene mine for så mange flere enn bare de som døde pga rus!

For å starte i en ende, som absolutt ikke er noe koselig å tenke på, men dessverre en daglig tanke i tankerekka til så mange;

Lysene mine brenner for de små og uskyldige, som av en eller annen grunn er engler!
Enten de da ikke fikk livets rett, eller døde som en følge av sykdom eller ulykke!Inkludert mine egne to, som knapt ble større enn erter men måtte fjernes pga at de var utenfor...
Hvem hadde dere vært?
Sender en spesiell varm klem til Burgman/Eureka med familie her, som mistet sin vesle prinsesse.. Tenkt på dere i dag! *klem*

Tente lys for de tre flottingene jeg har klart å sette til verden, og som jeg elsker over alt på denne jord! Savner dem utrolig mye i disse forberedelsestider til julen...Men de kommer, den 19 desember!! Og hjertet mitt gleder seg!! <3<3<3>


Lysene brenner også for de som sliter på ett eller annet vis! Være seg mentalt, fysisk eller psykisk! Det er flere enn man tror, og ett smil kan faktisk være med og lyse opp dagen til ett annet menneske, akkurat som lysene som brenner i vinduet mitt i kveld!
Dette er da for alle de som har mistet noen, mister noen eller de mange som selv ble mistet, enten i ulykker, tragedier av annen sort eller rett og slett kjente det ble for mye å leve!

Jeg lar lyset brenne for de som ikke har noen vinduskarm å sette sine lys i.. De som bor under en plate papp, i en kjeller, parkeringshus, under en bro! De som betyr minst i samfunnet for de aller fleste, men som likevel har en familie ett eller annet sted, på både godt og vondt!


Til sist vil jeg bare si at lysene skal brenne med ett ønske om at verden skal bli ett bedre sted. (Jaja,klisjè, jeg vet!) Men en stakkar kan miste motet av å lese aviser, se nyhetsbilder rulle over tv-skjermen med alt sitt elende samt det man hører på radioen! Sjelden gladnytt, kan man si!!
Det er rart mennesket går oppreist synes jeg, så flott som vi er i ferd med å kjære oss selv på ræva, -på mange vis!

Skal la lysene brenne helt ned i kveld, før jeg legger meg under dyne og lukker øya!
Skal da forsvinne inn i drømmelandet La-la-land, der hele verden er perfekt og vakker!!
Akkurat som et Nangijala!!

Kanskje er det slik verden blir en gang, kanskje i 2012?? I steden for undergang, begynner vi på nytt, der alle feil og mangler blir slettet og vi får en ny sjanse til å skape en perfekt verden uten at man trenger ha slike "tenn lys-dager, enten for det ene eller andre!! Tror jeg må tenne ett lys for det også!!


Jeg liker Nangijala-teorien bedre enn den Inka-greia!!


Foto; Kaj Andresen

28.11.2009

Please...

Da da da da, da da da da
Da da da da-da da

I don't know if I can yell any louder
How many time I've kicked you outta here?
Or said something insulting?
Da da da da-da
I can be so mean when I wanna be
I am capable of really anything
I can cut you into pieces
when my heart is... broken

Da da da-da da
Please don't leave me
Please don't leave me
I always say how I don't need you
But it's always gonna come right back to this
Please, don't leave me

How did I become so obnoxious?
What is it with you that makes me act like this?
I've never been this nasty
Can't you tell that this is all just a contest?
The one that wins will be the one that hits the hardest
But baby I don't mean it
I mean it, I promise

Da da da-da da
Please don't leave me
Da da da-da da
Please don't leave me
Da da da-da da
I always say how I don't need you
But it's always gonna come right back to this
Please, don't leave me

I forgot to say out loud how beautiful you really are to me
I can't be without, you're my perfect little punching bag
And I need you, I'm sorry.

Da da da da, da da da da
Da da da da-da da
Please, please don't leave me

Baby please don't leave me
No, don't leave me
Please don't leave me no no no
You say I don't need you but it's always gonna come right back,
It's gonna come right back to this.
Please, don't leave me.
No.
No, don't leave me
Please don't leave me, oh no no no.
I always say how I don't need you
But it's always gonna come right back to this

Please don't leave me
Please don't leave me


25.11.2009

Ett lite eventyr om en engel...

Once upon a time, there was a child ready to be born. So one day she asked God:
They tell me you are sending me to earth tomorrow but how am I going to live there being so small and helpless?
Among the many angels, I chose one for you. She will be waiting for you and will take care of you.
But tell me, here in Heaven, I don't do anything else but sing and smile, which's enough for me to be happy.
Your angel will sing for you and will smile for you every day. And you will feel your angel's love and be happy.
And how am I going to be able to understand when people talk to me, if I don't know the language that men talk?
Your angel will tell you the most beautiful and sweet words you will ever hear, and with much patience and care, your angel will teach you how to speak.
And what am I going to do when I want to talk to you?
Your angel will place your hands together and will teach you how to pray.
I've heard that on earth there are bad men, who will protect me?
Your angel will defend you even if it means risking life.
But I will always be sad because I will not see you anymore.
Your angel will always talk to you about me and will teach you the way for you to come back to me, even though I will always be next to you.

At that moment, there was much peace in Heaven, but voices from earth could already be heard, and the child in a hurry asked softly: Oh God, if I am about to leave now, please tell me my angel's name.
Your angel's name is of no importance. You will simply call her "Mommy."

22.11.2009

Trenger ingen ord...

...for å beskrive denne nydelige sangen;




Og her er teksten;

Så mange ganger va det du dro
langt inn på fjellet på jakt ette ro
med vinden som viskte befriende løfter om fred
Så mange ganger såg du det klart
på hjemøveveien glømte du snart
løfter og vinder og alt som du hadde fått se

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett - så mange ganger

Så mange ganger våkna du te
og savna det landskapet, savna den fred
på leit itte adle de tingå du glømte å ta med
Så mange ganger ein nagende tro
på at andre har visshet, andre har ro
det er bare du som ser mørke på høylyse dag

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett

Så mange ganger e vinden som stryge
forsiktig om kinnet så nådeløst myge
så mange ganger sluges du med hud og hår
Så mange ganger e lysglimt som slår
som lyn fra klar himmel de beste du får
de kan sprenga vekk berget
men minnet består

Ka e du redd for?
Frykte du livet ska vera for lett
Sei meg ka e du redd for?
At alt har gått bra før har du jo sett - så mange ganger

Søndag og noen...


Søndager er rolige dager!
Dagen som er som skapt for å bare slappe av,
nyte,
legge bena på bordet
eller krølle seg sammen under ett pledd.
Brenne fullt av lys rundt om i stua,
en god bok eller en god film..
Noe godt å spise,
kaffe eller kanskje brus...
Sitte inne med varmen på,
og bare kikke ut vinduet på det stusselige været
og kjenne hvor godt vær det er ute til å være inne i...

Det beste av alt er om man kan dele alt dette med noen...

Noen å klemme på,
eller bli klemt av...
En arm en kan puse på,
eller som puser en på armen...
Noen å hente kaffe til,
eller som henter kaffe...
Noen som får ta del i varmen min,
og som gir tilbake fra sin egen varme...
Noen en kan smile til,
og som smiler tilbake...
Noen som en kan både snakke med alt om,
men også bare være helt stille sammen med...


Jeg er så glad for at noen finnes!!


19.11.2009

Mange små samles i en stor!

Frysninger
Overrasket
Romantisk
Eventyrlig
Lengsel
Stemningsfull
Kjærlig
Erotisk
Trygg
Mange følelser som blir en stor!!

16.11.2009

*poff*

Det er merkelig!
Rett og slett helt merkelig!!
En følelse man har glemt,
eller kanskje fortrengt (?),
kan komme opp til overflaten igjen.
Helt tilfeldig, brått og totalt uventet!!
Plutselig slår det en liten gnist...
Bare på grunn av en liten hendelse, et smil,
et blikk, ett minne...
Noe,-
ett eller annet,
som får gnisten til å tenne.

Etter en liten stund begynner gnisten å ulme,
og man kjenner varmen bre seg...
Mens man kjenner på denne vesle varmen,
blir varmen bare mer intens før den sprer seg,
fra en liten gnist til full ild...
Det gjelder så og holde liv i ilden,
slik at den ikke slukner...
Klarer en ikke det...
Det aller beste er derfor å være to om å passe ilden,
slik at den ikke dør ut med ett trist, lite

*poff*



15.11.2009

Mange sier at jeg skjemmer bort ungene, og det er mulig de har rett... Jeg lar de kanskje få lov til mye, og slipper de langt noen ganger. Men jeg mener det er det de lærer av også, i tillegg til alt jeg forteller dem om rett og galt.
Det å være forelder er den vanskeligste jobben i verden synes jeg.
Man har ansvaret for å lære disse små sjelene å være ett selvstendig, oppegående menneske! Samtidig får man ikke beskyttet dem mot sorg, smerter og de feil de kommer til å begå opp gjenom tiden.
Men jeg kommer alltid til å være der når de trenger mamma`n sin!
Alltid!!
For mamma,- det er en jobb man aldri blir ferdig med. Ikke kan man si opp, ikke kan man få sparken og man "kommer aldri unna"!! Ikke om man blir 100 år eller mer...
Og vet du hva?

Jeg ville ikke byttet den jobben for all verdens penger og gull!!

Slenger inn noen bilder fra da jeg lot ungene få lov å kline på vinduet..Jeg skulle jo pusse de likevel, så da kunne de få stå på utsiden og skjære grimaser og klisse til vinduet først! Og de på utsiden koste seg like mye som de på innsiden!!

Raringene mine, som jeg elsker høyere enn himmelen!! <3<3<3
This little piggy went to market....


This little piggy said "peace"....

Og dette må bare være Miss Piggy herself...

Jeg mener, i disse svineinfluensatider... Med oppstopper`n som de får ved å stå slik mot ruta... Ser ut til å ha skikkelige svin på skogen, alle tre!!

09.11.2009

484

Akkurat nå står telleren på bloggen min på 484 besøkende...Men ingen som legger igjen en hilsen, et hei, eller synspunkt på om det er noe å skrive hjem om..
Det synes jeg egentlig er litt trist, så jeg håper dere kan legge igjen ett spor...
Litt nysgjerrig på hvem som er innom også da... =)

Ikke noe must, men det er bare moro å vite...

Har ikke så mye på hjertet akkurat nå, men det kan jo endre seg..Glad noen er innom i alle fall, for da vet jeg at noen leser kludreriene mine..Selv om de kanskje ikke er de beste i verden..Jeg koser meg i alle fall med å legge inn ting og tang, bare for moro skyld. Bloggen har jo ingen "fornuftig mening" liksom...
Bare ett sted jeg kan renske meg, tømme hodet, dele morsomheter, fine sanger, skrytebilder og slike ting..
Så lenge telleren viser økning, har jeg kanskje noen "faste" lesere...
Hvem er dere??
Hva synes dere??

Jeg bare lurer jeg, altså!!

Ha en fin uke!!

06.11.2009

Noen påminnelser til de som skal ut på fest(ligheter) i helga..

Skal du ut på byen, på privat eller offentlig fest eller rett og slett bare ta ei real fyllekule uten noen særlig grunn, er det litt å tenke på...
Det kommer nemlig en dag etter..Enten man vil eller ikke. Da vil det vise seg for hver enkelt i hvilken grad man hadde det "gøy" dagen før eller ikke..
Selv blir jeg aldri fyllesjuk, men kjenner da til sjuka likevel gjennom andre..(Joda, har erfaringer selv også, i de fleste gradene egentlig!!) Og i disse sykdomstider,- hvorfor dra på seg mer elende enn man strengt tatt behøver?? Dyrt er det også, om man skal på byen i alle fall.. Derfor legger jeg inn en liten "Michelin-guide" over fyllesjuke, så er det opp til hver enkelt å innta fludium til ønsket stjernenivå...

Enstjerners fyllesjuk
Ingen smerter. Ingen spesiell kvalmhetsfølelse. Du er kapabel til å fungere relativt greit. Imidlertid er du fremdeles uttørket. Du kan drikke 5 glass med vann og fremdeles føle deg tørst. Av en eller annen årsak føler du for en burger med pommes frites.

Tostjerners fyllesjuk
Ingen smerter, men noe er definitivt galt. Du kan muligens se grei ut, men du har en mental kapasitet på høyde med en stiftemaskin. Kaffeskvetten du heller ned øker bare romlingen i magen, som fremdeles jobber med kebaben du slengte i kroppen kl 03:00 på et lugubert gatekjøkken. Det er definitivt destruktive krefter på vei gjennom ditt tarmsystem.

Trestjerners fyllesjuk
En lettere hodepine. Magen føles bedriten. Du er definitivt ikke produktiv. Hver gang en dame går forbi får du pusteproblemer da hennes parfyne minner deg om de fargerike shottene dine alkoholiserte venner veddet du ikke greide å drikke. Livet ville vært bedre om du akkurat nå hadde vært hjemme i din egen sofa med repriser av Ricky Lake. Du har kastet i deg 4 kopper med kaffe, en liter med vann, 3 isteer og en Cola Light - likefullt har du ikke vært på do og urinert en eneste gang.

Firestjerners fyllesjuk
Livet suger. Hodet banker. Du kan ikke snakke for raskt i fare for å spy. Sjefen din har allerede kjeftet deg huden full fordi du har møtt opp sent og gitt deg en leksjon fordi du stinker alkohol. Du har pene klær på deg, men det skjuler ikke det faktum at du har kun barbert den ene siden av ansiktet. Øynene dine ser ut som en gigantisk blodåre, og selv håret gjør vondt. Lukkemuskelen er i en evigvarende krampe, og den første av rundt 5 avføringer du kommer til å ta i løpet av dagen vil bringe frem tårer i øynene på alle som går inn på toalettet.

Femstjerners fyllesjuk
Du har et ekstra hjerteslag i hodet, noe som faktisk forstyrrer den fremmede personen som har blekket ut i senga di. Vodkadamp tyter ut fra porene og gjør deg svimmel. Du kaster opp når du forsøker å pusse tennene da magen tror du prøver å spise mat. Den vonde smaken etter dodraugen må forbli i kjeften. Kroppen din har mistet evnen til å generere spytt, og tunga er i ferd med å kvele deg. Ethvert forsøk på å gjennomføre en avføring resulterer i en brannslangelignende uttømming med en merkelig dupp som lukter verre enn om djevelen selv hadde krabbet opp der bak og dødd på seg. Eneste hensikt med denne duppen er å sørge for at toalettvannet skvetter i retur opp i bakenden. Samtidig kommer svimmelhet med påfølgende svettetokter som påkrever at du må snu stilling, før du har fått tørket deg, og oppkasten gir seg ikke før den siste gule klumpen med galle kommer opp fra magesekken. Prosedyren gjentar seg ubønnhørlig hvert femte minutt.


Sånn!!
Slenger med en liten videosnutt av en som mest sannsynlig havner rett oppe i femstjerners fyllesjuke, og ønsker alle en riktig god helg og lykke til!!


29.10.2009

Sov godt!

Som mange av dere vet, mistet jeg en søster pga en overdose i 2005. Hun var tre år yngre enn meg, og ble bare 33 år.
Hun hadde da vært narkoman i 20 år, og hvordan det er å leve med en narkoman kan ikke forklares! Det må oppleves!! På godt og vondt.
Det er noe med det båndet man har innad i en familie..Man kan hate så en ser rødt, men likevel,- til syvende og sist er man likevel glad i personen!
Man har hele tiden ett lite lønnlig håp om at den man er glad i skal klare å komme seg ut av uføret, men blir gang på gang på gang brutt ned igjen da det viser seg å ikke gå som en håper!
Slik sett var jeg vel "heldig" for når det sto på som verst, bodde jeg 40 mil unna og kunne distansere meg. Likevel deltok jeg gjennom å få telefoner fra det ene mennesket som ikke KUNNE distansere seg; Mamma!!
Hun var uansett mor, og samme hvor elendig det var, hvor dopa jenta var eller what so ever; Mamma gjorde det hun kunne for å gjøre det beste ut av en hver situasjon..
Som hun nå kan si; Det hele gikk på bekostning av meg og søstersen, for Trine krevde alt!Og tok alt!Rusen tok alt!!
Nå ar hun vært borte i 4 år til jul..Døde 20. desember, og som mamma sa; Dette er den siste jula hun ødelegger i alle fall... Galgenhumoren florerer vilt i familien vår, og mange ganger tror jeg den har vært med på å redde sinn og skinn.. Hos alle og en hver..Noe som ofte har vært vanskelig for utenforstående å svelge! Ikke alt man kan spøke med nemlig.. Men vi gjorde det.Vi hadde ikke noe valg! For å klare oss, lærte vi oss tidlig at det var det eneste som funket,- for oss!! Så fikk andre tro og mene akkurat hva f**n de ville...

Det er ikke lenge til jul, og den skal vel gå sin gang i år også..Men mamma tok litt feil da ho sa det var den siste jula Trine ødela.. Nå er den liksom for alltid ødelagt ved at det er en plass ved bordet som står tom...
Og selv om det var et helvete på jord å være i nærheten av henne når det sto på som verst; Savnet er der...
Jenta hadde en fantastisk humor, og vi kunne fjolle og le oss i hjel over egne morsomheter..Født klovn, gal som få... Var bare ikke skapt til å gå gjennom livet,- hun løp!! Det var kanskje derfor det ikke ble lengre...Livet hennes mener jeg...

Legger inn en liten video fra Youtube jeg, med en nydelig sang som smalt som ett vogntog i fart inn i sjela mi en gang jeg satt og kjørte bil på tur til ett eller anna sted. Hadde kjøpt med ny cd, men da denne kom over høytalerne, måtte jeg parkere og gråte mine modige tårer gitt... Den traff meg!!
Den heter "Sov lilla syster"...
Og jeg vil bare legge til Sov godt!!

27.10.2009

Stemmen i hodet

Stemmen i hodet.
Venn eller fiende,
eller kanskje litt av begge deler…
Alt ettersom hva stemmen sier.
Noen ganger hvisker den stille, stille,
andre ganger skriker den så det gjør vondt.
Pene, søte ord,
ord som forfører og leder meg.
Harde, hatske ord,
ord som får meg til å krympe meg sammen
og gi meg ett ønske om å forsvinne.
Bli borte, aldri synes mer…

Ord som gjør at jeg gjør ting,
sier ting jeg vanligvis ikke ville sagt
eller gjort.
Adlyder jeg ikke stemmen og det den vil
blir jeg forvirret, liten og redd..
Hjelpesløs...
Vil den meg godt,
eller vil den bare føre meg nærmere kanten på stupet.
Faller jeg utfor kanten?
Hvor havner jeg om jeg faller…
Jeg står faretruende nære,
men kan ikke se over kanten..
Hva ville jeg sett om jeg kunne?
Skal jeg la meg falle?
Eller skal jeg kjempe mot stemmen,
prøve å komme meg litt inn igjen,
unna kanten…
Det er så vanskelig…

Stemmen, -
er det livet jeg hører?

25.10.2009

Ord!


Det er ingen ting som kan være
hardere,
vanskeligere,
lettere å misforstå
eller mer ødeleggende,
enn ord!!

21.10.2009

Mennesker i fokus




Fotoverden har igjen en konkurranse. Denne ganger er det Mennesker i fokus, og tema er Svart/Hvitt...
Jeg legger inn tre bilder av jentene mine jeg.. De er noen av mine favorittmennesker, og de fleste bildene jeg tar av dem, og bruker i photoshop er i farger..
Men det er jo like stilig med svart/hvite bilder også... Kanskje jeg må skjerpe meg litt og begynne å eksperimentere mer med slike bilder også??
Verdt en tanke...


Sandra er den største tvilingen min, og ei lita guttejente.. Men ho begynner nå å vise mer interesse for sminke og "jenteting", så det er nok en liten dame inni henne... Liker fart og spenning, og er der det skjer. Kjører cross, selv om det nok har dabbet av i det siste..
Tåler en trøkk, og gir gjerne noen trøkker også, om ho mener det er på sin plass!




Heidi er den minste tvillingen, og prinsessa i heimen. Det har ho vært helt siden ho pusta på egen hånd, og har nok noen primasonnanykker.. Liker å pusle med sitt i fred, og lar seg ikke mase på av hverken storebror eller søster! Blir det for mye, tyr ho lett til tårene og gjerne for å få igjennom viljen sin....



Fineste jentene i verden! Tvillinger på godt og vondt! Avhengig av hverandre så det holder, men synes også det er godt å få være en og en også. Mange ser dem automatisk som en person når de får høre de er tvillinger, og ser plutselig ikke forskjell eller noe lenger... Men de er tydelig to-egget, så det er mer enn mora kan fatte... Det er en finfin linje mellom hat og kjærlighet dem i mellom, men det er vel som hos andre søsken også... Er det derimot noen som peller en av dem på nesen, kommer den andre og backer..DA står de sammen!! Da, og hvis det er noe de vil mora skal gjøre...Sammen er de sterke!!


18.10.2009

Gravlykter, dødt løv og savn...


Har vært og satt ned gravlykter med lys og plantet på graven til søsteren min og onkelen min i dag!
Plukket vekk dødt løv og annet smårusk, mens jeg prøver å ikke lage for mye støy.. Prøver å gjøre ting så stille som mulig, mens jeg kjenner klumpen i halsen bare vokser.. Smiler og slår av en spøk, men kjenner det gjør mer vondt enn jeg hadde regnet med. Fremdeles, selv etter så lang tid! Tror ikke slike ting går over jeg..Noen gang..Selv om dagene går, og det kan være mange dager, kanskje uker mellom hver gang jeg tenker på dem..Eller snakker om dem! Savnet og sorgfølelsen kommer plutselig og legger seg på skuldrene og i halsen min, og jeg kjenner at "Jo, jeg savner deg fremdeles!!"


Liker egentlig ikke å være sammen med andre på gravene til Trine og Sverre jeg, men er samtidig glad jeg har noen å dele øyeblikket med.Det er nok også med på å holde meg oppe, tror jeg..Slik at jeg kan "glemme" hva jeg driver med... Jeg er nok litt "feig" der...
JT var med, og vi var også nedom faren hans og pyntet. Så jeg føler vel egentlig at han er "ufarlig" å ha med om følelsene mine skulle dukke frem... Liker ikke å vise følelser, det har jeg sagt før! Men JT vet liksom hva jeg føler uten at jeg sier noe, i alle fall er det slik jeg føler det...
Men jeg merker det går inn på meg likevel... Og jeg legger det i hjertet mitt, sammen med tårene for alle gode minner samt de mindre gode! Klumpen i halsen svelger jeg bort!
Jeg blir inneslutta og stille etter hvert besøk på kirkegårdene de ligger på.. Vil ikke prate eller ha noe særlig selskap... JT skjønner det her av seg selv, og det er så godt! Og han vet at jeg ikke er den som sier noe, så han "maser" ikke noe mer om det heller..Godt!!

Gravstedene ja.. En kilde til svart samvittighet...
Av og til er jeg innom bare og sier ett stille "Hei" og ser at alt er i orden..Andre ganger har jeg liksom mer på hjertet, og setter meg ned for å ta en røyk og en "prat"... Kan liksom ikke gjøre det når jeg ikke er alene...
Men jeg hvisker stille inni meg når jeg går; "Jeg kommer igjen!"
Andre , og faktisk de fleste gangene, titter jeg bare inn på kirkegården til enten Trine eller Sverre,og tenker stille for meg selv; "Her er du, jeg er her...Savner deg!"

Ungene og jeg har utviklet den litt bisarre vanen å vinke til tante Trine når vi kjører forbi vi da... "Vink til tante som sitter på muren ved busskiltet og tar en røyk, sier jeg...Og ungene hoier "Hallo tante Trine" og vinker i det vi fyker forbi...

Jaja, døden er en merkelig ting! Ingen slipper unna! Det er bare at den av og til er så forferdelig urettferdig!
Trine døde i 2005 av en overdose, -selvforskyldt sier sikker noen, -javel..
Men likevel,- alt for tidlig!Og det er ikke rettferdig!
På den andre siden; Det var det beste for henne...på en måte...
Vi hadde jo ventet på det skulle komme beskjed i mange år alt, så slik sett var vi ferdige med sorgprosessen.. Da dagen kom, var det liksom at vi følte sorg OG lettelse... Endelig visste vi hvor ho var, at ho ikke hadde det jævlig mer, at ho ikke trengte selge seg for å få penger, ikke skulle sitte inne mer, aldri mer putte giften inn i kroppen sin for å kunne leve...
Likevel, mamma mistet en datter, og vi to jentene som er igjen en søster! Mor og far ett barnebarn, og tante en niese! Mine barn mistet en tante de aldri hadde møtt, men som de liksom kjente litt likevel!

Onkelen min druknet i 1998..Og det er toppen av urettferdighet det!
I alle fall i mine øyne!
Han - av alle,- som hadde svømmehus mellom både fingre og tær..Som hoppet i Mesna-elva for å dykke etter småpenger FØR han kunne svømme! Som lærte meg å svømme, og samtidig skremte meg (ubetenksomt) så jeg fikk vannskrekk resten av livet! Som elsket å fiske, og gjorde det så ofte han kunne... Han skulle altså drukne!!
Urettferdig!!
Men men...*sukk*Slik er livet!!
Og som jeg en gang leste ett sted;

Dødens skog
er ikke så skremmende som før.
Folk jeg kjenner,
og er glad i
har gått foran og kvistet løype,~
så jeg finner nok frem!!

I mens sitter jeg her og savner dem jeg,
- litt til!





11.10.2009

Den første snøen...

...er alltid spennende for de som er små! Samme om det ikke er mer enn 2 cm snø på plena, så lenge den kan rulles sammen i klumpete snøballer og stables til en skakk og stakkarslig snømann!! Artig er det likevel!
Og det tar ikke fem minutter engang før det er snøballer som hagler frem og tilbake...
Akkurat det synes jeg er litt skummelt jeg da, når det ikke er mer snø enn det er. Så der setter jeg ned foten! Har ikke behov for noen tur på legevakt fordi en av dem har kastet og nesten pælmet ut ett øye på broren eller søstra fodi en stein hadde forvilla seg inn i den vesle ballen...
Det var jo ikke meningen......
Neida, skjønner det, men det er sååå fort gjort!
Så moder`n er på kjiper`n, og sier nei, nei, nei...
Og ungene sukker tungt, og sleper seg rundt hushjørnet -
og fortsetter som om de aldri har hørt beskjeden jeg akkurat ga....

Må le av dem også, og husker meg selv som barn.. Bare at jeg som regel sto i nærheten av en av søstrene mine, så jeg kunne gi henne skylda om noe gikk skeis.. Greit å være eldst, for da truet jeg med bank til sladrehanken... Men det trenger vi ikke snakke høyt om da... =)

Legger inn noen bilder som jeg også kommer til å delta i en konkurranse med på FOTOVERDEN , ett fotoforum med konkurranser gjennom hele måneden! Temaet er høst forresten. Har ikke deltatt før, så dette blir spennende! Kryss fingrene for meg da, du som leser dette..
Og kommentarer i bloggen er veldig koselig!!*hint-hint*



De to første bildene er fra i går, da vi var ute og gikk tur.. Sola skinte, og det var så mange fine farger å se..Kjempekoselig å go gjennom denne "skogen" midt i byen, og bare kjenne høstlufta rive i nesa.. Heidi måtte bare ta en liten pause og kjenne litt på følelsene sine ser det ut som..Sannheten var vel mer den at hun var sliten av oppoverbakkene... =)


Det siste bildet er tatt i dag.. Jentene gjør sitt beste for å få laget en snømann, men det gikk ikke som de hadde tenkt da.. Var nok for små mengder snø, for de mente jeg skulle hatt større plen..De hadde jo brukt opp snøen alt for fort.... Dumme meg altså, som ikke har større plen...*ruller med øya*
Men de var såre fornøyd med det vesle som var en stund i alle fall....Da er vel saken grei den!?

Likevel, jeg må si jeg gruer meg til det VIRKELIG lasser ned... Selv om unga synes det er aldri så moro!!!*brrrrr*

Alle tiders høstdag...

Tok med meg ungene og ruslet "Kjærlighets-stien" i dag... Skulle på shoppingtur, og de fikk se hvor mamma bodde som lita jente, og hvor jeg går når jeg går på jobben og ikke kjører...
Koste oss, leste turistinfo-skilta langs Mesna-elva, tok bilder og lekte..
Jeg har bare verdens herligste unger!!
Og det er ikke overdrivelse en gang!! <3<3<3

Legger inn noen bilder jeg så dere får se...








03.10.2009

Back to the 80`s.....


Back to the 80`s
Aqua

Back in the Ronald Reagan days
When we put sattelites in space
When boys wore skinny leather ties
Like Don Johnson from Miami Vice
When M&M was just a snack
And Michael Jacksons skin was black
Back when the coolest thing in store
Was a Commodore 64
Back to the 80's
Back to Soap Back to Rocky and Cherry Coke
Those were the days
And we go Back to the 80's
And hey there Mr.T To Twisted Sisters on MTV,
yeah
Those were the days
I come back To Iron Maiden and 7UP
Bananarama and Breakfast Club Come Back,
Yeah Come Back, Yeah I Come Back
When Huey Lewis was the news
When we went flying with Tom Cruise
When shoulderpads and looking tough
Lost a dare to David Hasselhof
To many men with heavy makeup on
To many poodles with guitars
Thanks for all the joy you've given us
You will always be our superstars
Back to the 80's
Back to Soap Back to Rocky and Cherry Coke
Those were the days
And we go Back to the 80's
And hey there Mr.T To Twisted Sisters on MTV,
yeah
Those were the days
I come back To Iron Maiden and 7UP
Bananarama and Breakfast Club Come Back,
Yeah
Come Back,
Yeah I Come Back
Hooray for Cosby and Rubicks Cube
Hooray for Dynasty and Moon Boots
Hooray for Devo and Barber Curls
Hooray for Poltergeist and Barbie Girls
Back to the 80's
Back to Soap Back to Rocky and Cherry Coke
Those were the days
Lets go back
Back to the 80's To Mr.T To Twisted Sisters on MTV,
yeah
Those were the days
I come back To Iron Maiden and 7UP
Bananarama and Breakfast Club
Come Back,
Yeah Come Back,
Yeah Lets go back.


En ny sang fra Aqua, du vet...De som sang den utrooolig irriterende Barbie Girl! Pipestemmen til Aqua-Lene gikk en fullstsendig på nervene, og sangen var jo totalt blottet for noe som kunne minne om sjel...
Men den solgte som hakka møkk!!

Nå er de tilbake altså, med denne "mimresangen"... Jeg ser det liksom for meg alt sammen, siden jeg jo er vokst opp på 80-tallet... Gikk ut ungdomsskolen i -85, og sto midt oppi alt det de har klart å knote ned i denne sangen....
husker jo Ball-genseren, PeterPan-støvlene, olabukser med hvit stripe i sidene med skinnbelte så hardt strammet at en kjente eggstokkene gnisse mot hverandre... Den forferdelige lipglossen man "måtte" ha, øyesverte enten svart eller blå...
Maj gådd, som man så ut!!!
Man kunne sikkert skremt fanden på flatmark!! Alt mens man tygget Toy eller Hubba Bubba...Man så sikkert hyperintelligent ut, med store sminka øyne, hår som var stylet stort etter alle kunstens regler og tyggende på tyggisen som ei drøvtyggende ku... *ler*
Cola med peanøtter var ett must også husker jeg..Man drakk jomfrusupen, og litt til, -før man helte nedpå en liten pose med Polly Peanuts... Ikke var det egentlig godt heller...*urk*
Men alle gjorde det jo...Og hvem ville vel skille seg ut?? Ikke jeg i alle fall...

Hvor vil jeg nå?
Vet ikke helt jeg,
men jeg hørte nå denne sangen akkurat nå...`
Og det satte i gang en tankeprosess i hodet mitt..Måtte vel bare få den ned på "papiret" før den forsvant..Samtidig delte jeg kanskje noen minner med andre som husker denne tiden....?....

For alle "barn av 80-tallet" er vel skjønt enige; Dette var den beste tiden EVER???
Ingen over, ingen ved siden....
Og sannerlig er det godt den tiden ikke kommer tilbake...Eller???


02.10.2009

D-day!

Fredag, og jeg sitter med hjertet i halsen..
Bilskrukka mi skal på NaF-test, og forhåpentligvis bli EU-godkjent! Haff!
Jeg kommer nok til å selge den uansett,

for jeg trenger strengt tatt ikke den store bilen... Men den er god å kjøre, og jeg føler meg så trygg i den på veien...Så.....jeg vet neimenn ikke...


Ellers;
en uke til elsklingene mine kommer...*jubel*
Savner dem så hjertet mitt er i ferd med å revne! Og sist jeg pratet med dem, var nok H fornærmet på enten faren eller nydamen for ett eller annet..For hun ville bo hos meg.... :S
Mer enn gjerne!!! Alle tre!! Men det går ikke faren med på nå, uansett,- så jeg fikk forklart at vi skal snakke mer om det når ho blir litt større og takler overgangen bedre..Men hjertet mitt blør!!


Lite action for tiden...
Tror alle går og venter på det ekle, hvite stoffet som snart skal dekke alt og sakte kvele oss som ikke liker det...saaaakte..*grøss*
Gleder meg alt til våren jeg...

Selv om det ikke finnes noe vakrere enn snøkrystaller...
De skulle bare ikke vært så mange....




27.09.2009

En sinna mann...

Stakkar, han her har det vel ikke akkurat godt..Men jeg kan ikke noe for det,- jeg skratter så jeg griner!
Litt slemt gjort av de guttene som har smugfilmet han da,
men på den annen side kan jeg jo skjønne det også..
Er vi ikke alle litt glad i å drite ut andre?
Gjøre litt narr av det eller de som er litt utenfor A4-konseptet?


Og om en ikke akkurat gjør narr eller noe, er det noen som stikker seg ut,-
legger man merke til dem!!

Som voksen har man gjerne lært seg litt diskresjon, men har man barn -
da kan man bare glemme det!!
Barn ser alt, og kommenterer det!!
Som en venninne av meg nå... Hun går på krykker fordi en dame av det utrolig tunge kaliberet danset (les; tråkket) på hælen hennes så noe nervegreier gikk til helvete..Resultat; Krykker på ubestemt tid og null belastning av foten....
Ungene mine og jeg var på besøk, og venninna mi måtte jo fortelle hva som hadde skjedd..Nå er hun av den typen som kaller en spade for en spade, så hun fortalte at en bælfeit kjerring hadde tråkka på seg... Ungene, spesielt H sugde til seg all informasjon.....





Dagen etter var vi da på Strandtorget , hvor vi møtte søstersen for å ta en kaffe og en liten skravel..
Da kommer det ei dame..Nettopp av dette enorme kaliberet..
H gjør store øyne og følger henne intenst med blikket!! Hun lar damen passere, før hun snur meg mot meg og sier;

~Mamma, var det den feite dama der som tråkka på $?

*dævve saaaakte*






22.09.2009

Joda,

tiden er vel inne...

Litt redd også, for det er å utlevere meg selv og tankene mine veldig det her...
Liker ikke helt det..
Føler jeg får folk helt inn på livet liksom, og det er det verste jeg vet...

Men,
jeg må vel frem i lyset og ut av skapet..Neida,ikke DET skapet..
Holder med at jeg gikk ut av ekteskapet...
De andre skapene skal få stå i fred der de er... Noen låst og lukket, og andre med døra på klem...

Håper bare det blir en greie som gir folk noe, og kanskje gjør at de blir kjent med meg på en litt annen måte enn det de trodde.. Ikke at jeg har så mange overraskelser på lur,
men mange som tror de kjenner meg kan faktisk ha gått glipp av mye....Eller lite..Alt ettersom hvor nært jeg har latt de komme...
Noen kjenner meg helt inn til benet, men jeg tviler sterkt på at de leser her..
Andre tror de kjenner meg, men har ikke skjønt en dritt...
Og uansett;
Jeg er meg likevel, så skulle noen plutselig oppdage at de ikke liker meg; Farvel og adjøss..
Men de som velger å bli;

Glad i dere og for dere!!

Håper dere koser dere med bloggen min!!

Klem fra Dragen.. ;)

08.09.2009

Offentlighet...

Jeg lurer på om ikke tiden snart er inne..
Det er jo ikke så mange som er her inne og leser,
fordi jeg har ikke oppgitt denne bloggen til noen nesten..
Og de som leser den har ikke gitt hverken ris eller ros,
så om det er noe å offentliggjøre....Hvem vet...
Men jeg tror det er dags nu!!
Føler jeg er klar, og at dette er noe jeg kommer til å fortsette med.
Som en egen liten plass i verden
hvor jeg kan slippe løs tanker og følelser, slenge inn bilder, dikt og fine ting å dele med andre...
Hvor jeg kan være lykkelig, engstelig og sinna uten at jeg egentlig forstyrrer noen..

Jo,-
jeg tror jeg er klar...


Jeg skal bare tenke LITT til på det først...





01.09.2009

Barnevognmafia`n!!

Du har sikkert sett de..
De toger inn på kafè`n, bostavelig talt i tog, iltre i blikket med det største bordet i sikte.
På vei dit kjører de bestemt mot målet...

"Vi går rett på samme hva vi støter på!"

Skulle du være så uheldig å sitte litt for langt fra ditt eget bord, slik at de ikke kommer frem med vognene sine, koster det dem ikke en kalori å dunke iltert inn i stolen din, snerre frem ett "beklager" fra stive grimasesmil, mens de hever ett øyebryn og venter på at du snarest trekker til deg stolen din, slik at de kommer frem til målet; Det største bordet!


Vel fremme er det ett kvarters omrokkering av stoler, bord og barnevogner, -for Gudene skal vite at alt har sin bestemte plass... Ungene trenger ikke nødvendigvis settes i en barnestol, men kan sitte ved mammamonsteret sitt i vogna, slik at de tre nærmeste bordene får mange ekstra stoler..Omsider på plass!
Da skal det handles!!


Den ene mamma`n, for det er nemlig alltid flere i flokk (minst 2-3), går til disken for å bestille det hun og den vesle engelen skal ha i seg! Da setter en naturlig kjedereaksjon i gang ved bordet! Ungen oppdager at mammamonsteret har gått, får dratt ett skikkelig magadrag med luft, og setter i gang sirena! Det er så andre gjester i umiddelbar nærhet nærmest får hjerteinfarkt! De smiler og føler med sneipen i nøyaktig 2 minutter, før lydmengden er i ferd med å lage gnagsår på trommehinnene deres! I mens gjør mammamonsteret det hun skal, nemlig handle..Og det tar tid, for hva skal hun vel ha... Det er mange typer kaffe å velge mellom, -cappuchino, espresso, irish-fucking-cream-helvetes-latte!! For gudene må forby at hun skal ha en vanlig kopp kaffe!! Man er da på byen må vite, og man må vise at man har vært ute en dag før....
*diva*
Men sneipen er nå blålilla i det vesle fjeset sitt, og mammamerra begynner å ta hintet..Er det da kø foran henne derimot, skjer det noe med kroppen hennes..Albuene blir som nyspissa blyanter, og snerregliset er tilbake i ansiktet hennes.. "Kan jeg bare få gå foran for barnet mitt er litt urolig, stakkar!"

LITT???

Den vesle styggingen bæljer jo hæren fløtte meg så helvete fryser til is!!
Og folk viker og skygger banen som om hun har byllepest!!
For all del, slipp damen frem..
Skynd dere!
NÅÅÅ!!!!


Så er det det samme om igjen med den neste mammadamen!! Gjerne i slow motion til å begynne med til ungen begynner å bli hes og miste stemmen...
*ARGH*

Well,- alle ved bordet har handlet og roen senker seg... Mamma`ne spiser og drikker og skravler seg i mellom, mens de store barna som klarer å spise selv, sitter og spytter vaffelbiter på gulvet, vasker bordflata med resten av vaffelen og klisser med de små fingrene sine på klærne til de på nabobordet, for de har hengt jakken sin innen rekkevidde...Men enser mammaer det? Nei!!
Og så har man kanskje så flaks at den ene ungen bare er en baby som også vil ha mat! Og i beste sendetid vrenger mamman ut en melkesprengt pupp i friluft, med vorte som kan skremme selv den mest hardbarka melkebonde inn i marerittenes verden i lengre tid! Skulle man være så dum at man titter til siden og får ett glimt av bar hud, freser damemennesket opp og lurer på om man aldri har sett amming før, eller noe i den gata..Alt mens hun klemmer hodet på babyen nesten inn i puppen så melka kommer ut ørene på den vesle stakkaren som svelger unna det h*n er kar om...
Langt om lenge er seansen over, og da kommer gullegget!

Gullegget i form av at den vesle har gjort det som alle babyer gjør,- spiser og veksler det inn i en saftig bleie!!

Men går vi på stellerommet??
Neida, dette går så fint atte... Vi heiser bare ungen over armen, og reirer til i sofaen og finner frem remediene! Våtservietter, bleier og tøy..
Flekker av ungen klærne og knepper opp bleia!! Det er så de tre nærmeste bordenes besittere nesten skriker og går i dørken. Eimen av real folkemøkk kommer bare og borrer seg inn i nesegangene deres, og legger seg som ei grønn tåke rundt hodene deres!
Mamma`n selv er såre fornøyd.. "Neimenn, har lille gulle-gull bajset en bæsje-læsj.Så fliiiiiink!!"
En venter nesten at ho skal ta bleiehelvetet over hodet og danse en slags seiersdans over resultatet og la alle få ett innblikk i hva poden har greid å klemme ut...
Så en tørke-vaske-smøre-sermoni av en annen verden,

ny bleie på og nytt klesskift!

I mens sitter middagsgjester rundt forbi med poteter og medister i halsen, og vet ikke om de skal svelge eller kaste opp!! De tror ikke sine egne øyne..Så vi det vi så nå?? Lukter det virkelig det vi kjenner her nå...
Men bryr mammamonstret seg? Nope!!
Ungen pakkes ned i vogna, og mammaene drikker opp siste kaffetåren av den valgte kaffesorten de har handlet seg...*se foran ang. handling*
Så skal balletten ut igjen.. Og det er det samme denne gangen, ut under fulle fanfarer og Gud nåde den arme sjel som sitter eller står i veien! Koster dem ikke en kalori nå heller og flise over tær eller handleposer som kommer i veien for hjulene på vogna!!
"Unna vei, her kommer jeg!!"

Tilbake sitter en forfjamset gjeng besøkende i en eim av dritt- og gulpelukt, mens de stirrer stivt rett frem..Er det mulig?? Noen sjekker handleposen som ble meiet ned om varene i den er like hele, mens en herremann ved utgangen beveger tærne stille i sandalene for å sjekke at ikke noe er brukket..
Den som har det verst er den stakkars servitøren som skal rydde bordet de mammabeistene satt ved.. Det flyter av servietter, kaffe, sukkerstrø, tannpirkere, brødsmuler på og under bordet, brunost som er kliiiint inn i bordflata og gjerne litt i sofaen også, samt the best;
Midt på bordet ligger en haug med våte, bedritne våtservietter og oppå dem, der troner en bleie!!
Riktignok pakket sammen og tapet igjen, men likefullt;
En drittbleie!!

Når man jobber på kafè slik, og ser disse mødrene komme togende inn har man lyst til å rope;
Gå hjem og rot til og gris i ditt eget hus!!

Men man kan bare ikke!!
Lysten er der, men man gjør det ikke!!

Men jeg lover;
Jeg er ikke kjent for å være den som sitter inne med meninger for lenge, så en dag.....
En dag skal jeg skrike;


Bestem deg før du setter deg hva du skal ha i kassa, slik at ungen din ikke skriker varig hørselskade på en av de andre gjestene!
Se til at amøben din spiser maten sin, og får hele vaffelfaenskapen inn i kjeften og ikke rundt forbi alle andre steder enn der!!
Og sist men ikke minst;
Skal du skifte på ungen din, BRUK STELLEROMMET!!
Og kast nå for Guds skyld bleia dit den skal, ikke legg den igjen på bordet!! Det lukter IKKE roser, og det er ikke en blomst vi ser!! Selv om bleiene av i dag er aldri så fine med tigre og alt mulig av mønstre...

Kan du ikke oppføre deg sivilisert selv om du dytter en barnevogn foran deg, så ta ett kurs i allminnelig folkeskikk!!
Ellers kan du
BRENNE I HELVETE!!


(Mafiaen her representert UTENFOR en kafè!Gå stille, vekk ikke ungene!)

31.08.2009

En venn...

En venn
er en som vet alt om deg,-
men som er glad i deg likevel!

En venn
er en som ikke lar deg gjøre dumme ting alene,-
men gjør det sammen med deg!

En venn
er den som stiller opp for deg
uansett om resten av verden er i mot!


En venn
er en som trøster når det butter i mot,
uten å si "hva var det jeg sa!"


En venn
er den som i steden for å få foran
som en leder, eller bak
som en dilter,
tar hånda di og går veien ved siden av deg!

En venn
er en som uansett hva som skjer
kan møte blikket ditt og si
"Jeg elsker deg, vennen min!"
Og mene det!

Alle skulle hatt en slik venn!
Jeg har!
Derfor gjør jeg mitt beste også
for å leve opp til det å kunne få
være en venn!




29.08.2009

Livets tog!


For en stund siden leste jeg en bok hvor livet ble sammenlignet med en togreise.
Livet er som en lang reise med toget.
En går ofte på og av igjen, og underveis på togreisen er det mange stoppesteder hvor vi får mange spennende opplevelser og lykkelige stunder.
Men vi kommer sannsynligvis også ut for både sorg og ulykker.

Når vi fødes og går på toget, møter vi mennesker som vi forventer vil følge oss gjennom hele reisen - våre foreldre!
Dessverre er sannheten en helt annen. De går av på et tidspunkt underveis og lar oss reise videre helt alene, uten deres kjærlighet og omsorg, deltagelse og vennskap.

Underveis på vår reise kommer andre passasjerer på toget. Mennesker som viser seg å bli betydningsfulle for vårt liv. Det er våre søsken, våre venner,-
samt de mennesker vi knytter til oss og lærer å holde av!
Mange reisende går på toget og oppfatter denne reisen som en liten spasertur.
Noen mennesker opplever mye sorg på sin reise gjennom livet.
Mange av de andre passasjerene i toget er alltid beredt til å hjelpe dem som har bruk for en utstrakt hånd!
Mange etterlater seg et vedvarende savn når de går av toget.
Andre går bare på - og av igjen - og vi har så vidt merket at de var der!

Det undrer oss at mange av de passasjerene som vi holder mest av setter seg i en helt annen kupè, og lar oss reise med toget alene. Dessverre viser det seg også ofte at vi alikevel ikke kan sette oss sammen med dem, siden plassen ved siden av dem allerede er opptatt.
Slik er livet!
Fullt av utfordringer, drømmer, fantasier, håp og avskjed,-
men også uten mulighet for en ekstratur.
Vi foretar vår reise gjennom liver så godt vi formåR og makter det.. Vi forsøker å komme godt ut av det med alle våre medreisende, og vi har øye for deres særegenheter og deres beste sider.
Husk at det på enhver strekning kan forekomme farer som påkaller vår forståelse og vår aktive inngripen.
Når vi selv gjør noe galt viser det seg at det alikevel er noen der, noen som forstår oss.
Det store mysteriet med reisen er at vi aldri riktig vet...
Vi vet ikke når vi er helt fremme, og vi vet ikke når vi skal av for godt!

Jeg blir litt trist når jeg tenker på å gå av toget for alltid...
Jeg tror at avskjeden med venner som jeg traff underveis på reisen vil gjøre riktig vondt!
Det gjør meg imidlertid også lykkelig å tenker på hvordan jeg har hjulpet dem til å øke deres bagasje med nyttig og brukbart innhold.

Vi må ha som mål å få en god reise. Ved reisens avslutning bør det også vise seg å ha vært anstrengelsene verdt!
Et ukjent menneske skal overta vårt tomme sete, og reise videre.
Plassen vi etterlater oss bør romme en lengsel etter gode og fine erindringer på livets reise!

NYT LIVET! Det kommer ikke i reprise.

God reise!!
(Image; Iribel)

26.08.2009

En sterk historie om kjærlighet!!

Vilken kärlek!
En dag frågar en son sin far:
”Pappa, springer du en maraton med mig?”
Pappan svarar: ”ja” och de springer sin första maraton tillsammans.
En annan dag frågar sonen sin far igen:
”Pappa, springer du en till maraton ...med mig?”
och pappan svarar igen ”ja, min son”.
En dag frågar sonen sin far: ”Pappa, vill du göra Ironman tillsammans med mig?” ( 4 km simning, 180 km cykling, 42 km löpning)
Och pappan svarar igen ”Ja”…
Och här kommer videon till denna historia:

http://www.youtube.com/watch?v=A64UqOi6IBw&NR=1

Nydelig!!

17.08.2009

Første skoledag!

I morgen starter skolene opp igjen, og jeg tenker masse på mine egne tre som skal i vei etter ferie..
Guttungen skal opp i 5.klasse, og jentene starter i 2.klasse.. Det går da så fort...
Jeg snakket med de før helga og de gledet seg alle tre..
Jeg måtte love H å ringe etter jobben på mandag da, for ho skulle fortelle meg om Anna hadde fått lenger hår enn ho i ferien...*ler*
Tenk så deilig å ikke ha større bekymringer...

Ble sittende å tenke på min egen første skoledag..Har jo hatt noen opp igjennom åra...Og jeg fant ut at jeg husket lite eller ingenting fra dem..
1.klasse på barneskolen; Ett klasserom fullt med unger jeg ikke kjente noe til, og det luktet rart der..Lærerinna var gammel, skjeløyd og kalvbeint..Sekken min var rød og skotsk-rutet med hvite reimer.. Noe mer?? Nope..Bare at jeg kjedet meg, for jeg trengte ikke gå der sammen med de andre barna, for jeg KUNNE jo å lese og regne jeg...Det hadde jeg kunnet siden jeg var 5-6 år...

Første dagen på u.skolen; Ny lærerinne, kjempekoselig ei sådan. Klassen; Fremdeles de jeg ikke brydde meg om å bli kjent med, og omvendt..Pluss at vi nå ble enda flere, siden de slo sammen fire skoler på u.trinnet..Stor skole, greie klasserom og jeg fikk plass nest bakerst nærmest døra..Passet meg bra, for da kunne jeg bare gå ut om det ble litt mye for meg...

Første dagen på vdg; Skoletrøtt de lux, ingen kjente i klassen, og en klysete lærer..Det holdt til jul!


Men så;
Første dagen på folkehøyskole; Jeg var 18 år, lei alt og alle, inkludert meg selv.Og nå skulle jeg bo alene i Oslo, sammen med mennesker jeg ALDRI før hadde sett, og virkelig finne meg selv!Og jeg hadde virkelig ikke lyst til å være der overhodet!! Men her skulle jeg bli igjen alene når mamma dro... Ju-huu... klumpen i magen var vond og jeg kunne glatt ha stukket av...Men jeg valgte å gi det en sjanse..
Vi var alle i samme situasjon, og vi sirklet rundt hverandre og kikket i smug, smilte forsiktig og nervøse..Noen så dritskumle ut, andre hovne og overlegne, mens andre virket som om de skulle gå greit overens med meg.. Siden jeg røyket, fant jeg fort noen å snakke stille meg over en røyk..Så da mamma dro, hadde jeg alt noen medrøykere. Det var bla. Kirsti, Tore, Ole Chr, Jannicke og Birgitte...Det kom til flere også, og det jeg ikke visste da var at disse menneskene skulle jeg aldri glemme - ever!!

Tenk at jeg måtte bli 18 år før jeg taklet masse nye mennesker, omgivelser og situasjoner på en gang.Så slik sett var dette den beste "første skoledagen" i mitt liv...
I alle fall av det jeg kan huske i rekken av første skoledager...
Håper alle måtte få oppleve den følelsen denne dagen ga meg i alle fall,
enten det er på barnetrinnet, ungdomstrinnet eller what ever!

For jeg glemmer den aldri!!